Highfive!

I morra, veit dere, da blir det en herlig kveld. Da skal nemlig min besteste venninne i hele vide verden feire sin 18årsdag med ikke noe ringere enn en Hair inspirert fest! Det er kjempestilig. Om du velger musikalen, filmen Hairspray eller hair (altså hår) konkret er opp til deg - vi skal la fantasien ta overhånd! Det blir kult. Jeg gleder meg!
Jeg kommer til å ta utgangspunkt i musikalen. Det har jeg flest ressurser til. Good God, jeg elsker temafester!

Gamle skatter skal ei glemmes!

Jeg liker så godt når jeg setter på musikk det er lenge siden jeg har hørt på, også får jeg en sånn AHA-opplevelse hvor jeg havner i himmelriket og forelsker meg i tekstene, sounden og artisten helt på nytt igjen. Gosh.. livet er herlig, dere. Spesielt i dag. It's friday, fo'sho, men ikke nok med det. I dag er den store starten, selve utgangspunktet for påskeferien. Ikke er det bare deilig med påskeferie, men dere veit at nesten alt som kommer etter påskeferien er avsluttende? Det er bare helt fantastisk og det aller siste vi gjøre før sommerferien.
Så ja, vil dere vite hva jeg hørte på kanskje? Jeg startet friheten min med å vaske første etasje. Vasking equals musikk uansett form, lengde eller størrelse. Av den grunn valgte jeg å starte økta med Aretha Franklin før jeg kjørte på videre med soundtrack av Pulp Fiction (Verdens beste film noensinne) og avsluttet med Wolfmother. Oi.. for energi man kan få av noe godt, noe. Akkurat som trening. Trening fikser alle sår, hvert fall de som ikke er fysiske. Tenk hvilket fantastisk resultat du får ved å plusse musikk med aktivitet. Harru'kke prøvd det, anbefaler jeg deg at du hopper over dårlig selvdisiplin og stikker ut med løpeskoene eller inn på treningssenteret med ipoden din. Har du ikke en hoven ankel som leker idiot i likhet med meg, vil jeg absolutt se at du tar på deg løpeskoene for en god kondisjonsøkt i dag. Sola kjem! Embrace it! Jeg derimot, skal ikke gjøre det, jeg skal pumpe jern inne fordi jeg ikke får trene kondisjon før til mandag igjen. Men dere, la oss ikke snakke om trening just nu.

Nei, så nå håper jeg dere fikk slokket tørsten deres etter noe fornuftig. Næt?
Kanskje hører dere fra meg i kveld, kanskje ikke. Skitt, jeg er sulten på nye sko... Aloha!

Se på disse a! Å, hei du!

Farvel!

God kveld. Nå skal jeg komme med en innrømmelse.. jeg har verken hoppet over hus, bøffa spenn eller tagga på en vegg, jeg har derimot gått inn på tv3.no og funnet frem dagens PH (Paradise Hotel, husker dere?) fordi jeg ikke fikk det med meg istad. Ikke nok med det, men jeg begynte til og med å gråte da Ida og Rune skilte lag. Hællandussen. Det var nettopp det jeg håpet så inderlig at ikke kom til å skje. Ikke at Ida skulle ryke ut, men at jeg skulle begynne å gråte. Men, shit happens. Tårer som har falt kan ei puttes tilbake. Likevel er jeg ikke uenig med mæ sjæl når jeg sier at å kaste bort tårer på PH faktisk er bortkasta. Det er så vanvittig tragisk program. Det rommer ikke annet enn dramadramadrama og tja, mer drama. Det som er så utrolig er at jeg ser på det likevel. Sukk.. nei, dere. Jeg kommer med noe mer fornuftig i morra. Lover.

Aprilsnarr!

Dette er innlegg nummer 30

I dag hørte jeg noe som er vanvittig sant. Vi sier jo ofte at livet er hardt, lev mens man kan og alt det der, sant? Vel, i dag hørte jeg en helt ny vri. Hør på denne: Livet er tøft, ingen har jo overlevd hittil. Det er den mest realistiske, skal vi si definisjonen, jeg har hørt så langt i livet. Neida, så i dag er livet skikkelig godt. Etter en god natts søvn med min kjære, deilig vær og treningsøkt er det lite som kan krønsje humøret ned på minus. På samme tid er det mange ting på en gang som liksom er gærent med kroppen min.. Jeg er så slapp (og det er utrolig. Jeg er aldri sliten. Jeg mener det, jeg er enten trøtt så jeg må sove eller våken med et høyt energinivå), jeg har tråkka over og har nå hoven ankel (det er vel og merke 14 dager siden), jeg har svart tå på grunn av treningsskoa og jeg har kutta meg med barberhøvelen. Også har jeg skikkelig lyst på nøtter.. Sokken min rakna til og med i dag, erre muli'?!

Nå har vi nådd april, for å være presis er det 1.april i dag som vil si: spøkens dag. Har du klart å lure noen? Jeg klarte det nesten. Sa at musikkanlegget i spinninssalen hadde klikka og slutta å funke. Det vakke helt vellykka riktig nok, mamma fikk ikke litt høy puls en gang.

Av tankemangel skal dere få noen bilder.

Storebror tegna meg på hånda. Takk, Nicklas. Jævlig ålreit.

Jeg sa jo at sokken min rakna..

Fint vær, ja!

Make it you

Veit dere hva jeg synes er spennende? Det er inspirasjon! Ja, inspirasjon er ordentlig pirrende. Det som gjør fenomenet så kult, er hvordan vi finner det overalt til overalt. Hvordan man skal kle seg, fargekombinasjoner, design på soverommet, huset, hagen - hva som helst. Hvordan fant du ut hvilken hårfrisyre du har? Hvorfor ville du klippe deg akkurat sånn? Ser du, det er stilig!
Mine sterkeste inspirasjonsarenaer, er blant annet media og internett. Men det føler jeg liksom er en selvfølge, media påvirker generelt sett alle. Utenom det, er Oslo en stor inspirajon både gjennom mennesker, bygg, vegger, gater og butikkvinduer. Ut ifra megselv danner jeg da mine egne bilder på ting, lager det til min måte, og putter det kanskje på. Jeg liker å skape noe eget ut ifra andre ting. Det er ikke sånn at man hver eneste dag tar på seg noe unikt, spesielt og mad. Alle har jo søndag, men det er kult å skille seg ut. Det skaper sterkere identitet uten (forhåpentligvis) nødvendigvis å miste trygghetsfølelsen eller tilhørigheten både til seg selv og nettverket rundt seg. Ikke ta alt du ser helt konkret, men gjør det til ditt eget.

Fokuset på å være seg selv, er stort. Dette er en påstand man kan argumentere sterkt for og ikke minst imot også. Jeg synes det viktigste er at man selv trives i den man velger å være. Vil du være som Paris - your choice!

Atdetvar?!

Jeg blogger ca. annenhver dag, har jeg funnet ut. Egentlig har jeg ting på hjertet til og hvert fall gi dere mat en gang daglig, men den gang ei. Likevel.. i går hadde jeg en åpenbaring. Jeg hadde aldri trodd at jeg jeg skulle få en slik reaksjon på det hele, eller at det skulle være så.. heftig!
I går var jeg nemlig ute med jobben, denne gangen med sportsbutikken. Vi dro inn til Oslo, tok t-banen og ente opp på Huysman gokart! Jeg var direkte nervøs. Jeg gleda meg, men skalv før start. Heldigvis var det bare en gass og en brems - ingen clutch å forholde seg til. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har kjørt bil mer enn en gang, og det var i 1.gir, 20km/t og på parkeringsplassen ved skolen min. Jeg kvalte motoren kanskje 15 ganger, men hey, vi lærer av våre feil. Uansett, etter to innledende heat på 9 minutter og en finale på 8 runder, ente jeg som beste jente (I just got to say it!) og jeg slo Pedersen, det vil si sjefen min a.k.a svigerfar. Oh, joy!
Det er helt utrolig hvilket kick man får av fart, slædd og svidd gummi. Jeg har egentlig aldri vært sånn supergira på lappen og bil. Altså, misforstå meg rett, jeg har har alltid hatt kjempelyst på, men ikke følt noe stress med det. Nå derimot, etter denne opplevelse, kan jeg ikke si annet enn at jeg sulter etter å sette meg bak rattet igjen. Jaja, jeg veit ikke kan kjøre på samme måte som i gokarten, men gudamei. Jeg har lyst på sykkellappen også, jeg. Lett som tung.
Oi, dette er en av livet mitts aller første ganger hvor jeg virkelig lengter etter å bli litt sånn stor. Derfor får jeg stikke å leve livet nu.. Snakkes!

http://www.hhk.no/gokart.php
;)