Jeg ber etter flaks, lykke og hell. Støtte. Support (greit med en oversettelse tilfelle du ikke forstår norsk). Jeg er helt overbevist om at jeg er en nordmann som ikke er født med langrennsskia på beina. Jeg har gått sånn type 2 turer siden 7.klasse, det vil altså si 2 turer på nesten 6 år. Ergo: Jeg kan ikke gå på bortoverski. Unskyldningen min er at jeg er halvt svensk (didn't you know?), og når da væsker som norskt og svenskt blod går sammen i en kropp, ender ikke det i en god skiløper. Hvert fall ikke mitt tilfelle. Men hva skal man gjøre? Planen for de kommende dagene er nemlig å være med min kjære og hans familie på fjellet. Det blir gøy, jeg gleder meg - bare ikke til langrennsturene. Jeg skal stille meg som optimist, klart det, det kan jo faktisk hende jeg liker det. Dere ser det at gubben har hofteproblemer og kan derfor ikke stå i bakken at the moment og derav bortoverski denne gangen. Hva gjør man ikke for dem man er glad i, sier jeg bare. Goddamn.
Ønsk meg lykke til!
onsdag 8. april 2009
tirsdag 7. april 2009
Think!
Ja, dere. Nå har jeg ikke blogga siden fredag. Savna meg? Jeg håper jo det, da..
La oss ta en kjapp oppsummering: Trening, min kjære, kino, shopping og morsomheter. Dette er hva som har funnet sted spredt utover de siste dagene, både en og flere ganger. Men, la oss nå glemme fortiden før dags dato og holde fokus på hva som er nuet og noen timer før skrivende stund. I dag har jeg leika i Tryvann og det var fantastisk. Twintip er og blir vinterens lidenskap. Twintip om vinteren, vannski om sommeren. Martine slang seg på med brettet sitt og hey, så cool vi hadde det. Vel hjemme igjen var det bare å få i seg litt fôr før pump. Chill.
Jeg har et hovdepunkt med innlegget mitt i dag. Det er noe jeg kom til å tenke på, på bussen hjem fra (ta-ta) Nesoddbåten i dag. Spør meg ikke hvordan jeg kom til å tenke på akkurat dette, det er egentlig ganske psyko. Altså begynte jeg å tenke på ingen ringere eller inget ringere enn døden. Jeg mener.. støtt må leger erklære folk for døde. Kroppen til den uheldige har gitt opp og har, i utgangspunktet, forlatt jordens overflate. Men vi veit jo aldri om disse våkner til liv igjen, gjør vi? En begravelse kommer forholdsvis fort etter et dødsfall, hva om kroppen til den livsforlatt bare trenger et par ekstra dager?
Jeg veit dette høres helt absurd ut, og jeg beklager dypt dersom du har fått en forestilling av at jeg er helt utavmæsjæl. Men hey, en blogg er til for å dele tanker og reflektere.
La oss ta en kjapp oppsummering: Trening, min kjære, kino, shopping og morsomheter. Dette er hva som har funnet sted spredt utover de siste dagene, både en og flere ganger. Men, la oss nå glemme fortiden før dags dato og holde fokus på hva som er nuet og noen timer før skrivende stund. I dag har jeg leika i Tryvann og det var fantastisk. Twintip er og blir vinterens lidenskap. Twintip om vinteren, vannski om sommeren. Martine slang seg på med brettet sitt og hey, så cool vi hadde det. Vel hjemme igjen var det bare å få i seg litt fôr før pump. Chill.
Jeg har et hovdepunkt med innlegget mitt i dag. Det er noe jeg kom til å tenke på, på bussen hjem fra (ta-ta) Nesoddbåten i dag. Spør meg ikke hvordan jeg kom til å tenke på akkurat dette, det er egentlig ganske psyko. Altså begynte jeg å tenke på ingen ringere eller inget ringere enn døden. Jeg mener.. støtt må leger erklære folk for døde. Kroppen til den uheldige har gitt opp og har, i utgangspunktet, forlatt jordens overflate. Men vi veit jo aldri om disse våkner til liv igjen, gjør vi? En begravelse kommer forholdsvis fort etter et dødsfall, hva om kroppen til den livsforlatt bare trenger et par ekstra dager?
Jeg veit dette høres helt absurd ut, og jeg beklager dypt dersom du har fått en forestilling av at jeg er helt utavmæsjæl. Men hey, en blogg er til for å dele tanker og reflektere.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
