Åfyda!

I ain't kiddin'.. Det var grunnen til at jeg kom for seint i dag og det var grunnen til at jeg måtte dra tidlig. Fra skolen vel og merke, for den som ønsker å vite det. Etter legetime rundt totida er det altså fastslått, eller legen tror, at det meste sannsynlig er urinveisinfeksjon som herjer kroppen min. Jeg hater det. Det er et av mine største mareritt. Infeksjon i urinveiene. Takk skal du ha! Ikke nok med det, men tror dere ikke at det følger med en ekstra gave når man får noe sånt noe? Jo, så klart gjør det vel det. Du får med en pencilinkur på kjøpet. High five.
Likevel, det hindrer meg ikke fra å leve fredagen min fullt ut. Soon to come: Trening. Later to come (strålende engelsk!): Marianne og muligens Camilla.
Også gleder jeg meg faktisk ganske meget til i morra. Da blir det trening, planker i bakken og kjærestekos på eftan. Så flott!

Jeg er egentlig ikke så fan av blogging med "Hva jeg har gjort og skal" - info, men hey!
Ser man ikke at det kom en her på rappen, ja!

Animal brutum!

Nå har jeg lest og skrevet så mye om Erasmus Montanus at jeg tror jeg muligens kommer til å ete opp norskboka mi. Tøv, tenker kanskje du. Realitet, skriker jeg. Ja jøss, opplysningstida er en spennende epoke, men når man merker hvordan de dansk-norske ordene sniker seg inn i fingrene dine og over på word-dokumentet, det er da man er hjernevasket. Hvor lenge tar det før jeg vanker i kjole hver dag med hvit parykk og et eple i hånden for å utforske Isaac Newtons oppdagelse av tyngdekraften?
Neida, frykt ikke. It will never happen. Det er bare sånn jeg føler meg akkurat nå, og jeg er ikke ferdig en gang.. jeg må lese mer, skrive mer, øve mer. Visste dere kanskje at verdens første leksikon kom på denne tida? Målet var å samle all verdens kunnskap på et og samme sted. Pretty impressing. Mens Ludvig Holbergs minne lever videre med fulle Jeppe, skal jeg drømme om mine egne ambisjoner ei litta stund. Vil du gjette hva det er?
Jeg vil lære meg å skate! På ordentlig. Jeg begynte så smått i sommer (derav headeren), men jeg vil lære mer. Jeg vil bli trygg på rulle bortover. Jeg trenger ikke nødvendigvis å måtte grabbe meg gjennom livet, surfe på diverse trappegelendere og falle i en ramp, men bare å kunne bruke det som et framkomstmiddel hadde vært gøy. Mine ambisjoner er også å teste brett i bakken. Jeg vil mekke det og. Jeg eier ikke skills på noen typer av brett whatsoever, så det blir spennende. Lurer på hvor lang tid det vil ta? Eller om jeg i det hele tatt kommer til å mekke det? Ski er allerede en lidenskap, både vannski og twintip, men jeg vil mestre begge deler!

Let's ride, shall we?

Harru noen råd kanskje? Hva skal til for å få litt feeling raskt?
Hey, nå kan jeg sammenligne meg selv med 1700-tallet. Jeg vil utvikle mine egenskaper med brett, ergo: jeg er en utviklingsoptimist. High five.

I said a hip hop, the hippie the hippie to the hip hip hop...

Av og til skulle jeg ønske at jeg var født et tiår tidligere, eller, noen år tidligere blir mer riktig. Sånn omtrent på midten av 80-tallet. Jeg skulle ønske at alt som fantes var paljetter, fargerike klær, tights og grorudpalmer. Neida, kanskje ikke på heltid, sånn 100%, men i større doser enn vi har i dag. Som 1991-modell skal jeg ikke skryte på at min oppvekst ikke var prega av noe lignende som det overstående, spesielt tights har vært med hele veien. Det er ikke så altfor lenge siden (faktisk) at jeg synes denne stilen var.. ja, på godt norsk: pjuk. Men nå, et par år (nærmere halvannet til og med) seinere, synes jeg det er så fresht, så fly, så cool og så awesome. Ja, mange engelske adjektiv. Jeg bruker det som et verktøy til å fremheve kjærligheten. Den dag i dag er jeg fantastisk glad i farger, fantastisk glad i feite armbånd som deler nyanser med regnbuen, sneakers, klær og egentlig det meste som minner gamle skidresser. Til og med aerobicstylen var smooth. Noen gang sett de gamle instruksjonsvideoene? Stripete nike-tights ned til knærne med mintgrønn body over, hvite reebok-sko, strømper og svettebånd i håret. Kanskje er ikke plaggene i seg så flotte, men fargene. Det er ikke bare klærne, skoene og skidressene. Jeg snakker også om en av verdens fineste gledesspredere. Skjønner du hva jeg mener? Jeg snakker om kassettspilleren, de ordentlig store. Ghettoblasteren. Jeg vil ha en sånn på skulderen, jeg vil bli døv av old school rap fra Rappers Delight eller bare ha en på rommet. Vite at jeg har en. Jeg elsker platespillere også (derav LP-plater på veggene mine), men ghettoblasteren. Den er/var fantastisk.

Sukk... I'm just a dreamer..

It's cool!

Jeg liker når ting er litt kult. Jeg liker å se kule ting. Kule bilder. Ha på meg kule klær. At andre har på seg kule klær. Se på kul kunst. Høre på kul musikk. Lese en kul artikkel. Gjøre kule ting. Kule sko, kule ski, jeg liker å ha et kult liv. Å bruke "kul" som adjektiv for alle tingene kan fort virke overfladisk, men det er bare dersom du ikke viser hensyn til alle tankene og meningene som kan ligge bak beskrivelsen. At noe er kult, betyr for meg inspirerende, motiverende, gledesspredende, kanskje tankevekkende? Alt kommer an på hvilken sammenheng det settes i og hvilken kategorier av kule (ja, la oss kalle det ting) ting man møter på.
Noe jeg liker veldiggodt, er hvordan man kan bruke gammelt og skape nytt. Jeg skal ikke si at jeg er fantastisk og fornuftig gjenbruker, men jeg tror alle har sine favoritter man bruker i alle sammenhenger, men med forskjellig tilbehør eller tilhørende plagg. Ikke bare liker jeg gammelt blir nytt prinsippet på klær, men også når man hører på musikk man ikke har hørt på ages, kanskje aldri likt en gang, og får en 100% positiv aha-opplevelse. Eller når man drar et sted man ikke har vært på lenge, kanskje med noen andre mennesker eller i en ny sammenheng. Opplevelsen kan bli fantastisk. Det er kult.

Man skal ikke skue hunden på hårene, selv om man kjenner hunden godt.

Takk til Helle for denne her. Det der er kult!

Rute 611

For en liten stund tilbake kom jeg inn av døren etter en overfyllt busstur. Det er helt utrolig hvor mange som skal hjem på akkurat samme tidspunkt. Det er jo egentlig litt.. fiffig!
Det som gjør det hele, denne folkemengden, så innmari spennende er hvor mange forskjellige mennesker det finnes. Ikke bare av øyenfarge, hårfarge, dialekt, språk og hudfarge, men også av væremåter. Spesielt på 1bussen en lørdagsnatt. Skal vi se.. de som utmerker seg best, er uten tvil de som er på min egen alder, det vil si ungdommen. Gjerne den eldre garde av ungdom også. De (vi) som skal stå frem som gode rollemodeller ovenfor de snartkommende generasjonene. Ikke nok med at de er mange, men de hyler fælt, synger DDE for full hals, utveksler spytt, gråter og snøvler i rusen av et par pils. Den siste der var muligens litt dramatiske, men hey, jeg vil at vi skal se det i hvitøyet. Vi har også de middelaldrende, dem som er såpass voksne at de er fulle likevel, snøvler på lik linje som ungdommen og ønsker å synge med, men lar være av hensyn til en eventuell ektefelle om ikke sønn/datter. Til slutt har vi også de eldste, gjerne påvirket av alkohol, som bare.. sover.
Siden jeg er så krass med å plassere folk i bås, burde jeg vel kunne plassere meg selv også. Ingen tvil om at jeg er i alder med den første gruppa. I tillegg er jeg gjerne litt høylytt, utveksler til tider spytt med min elskede på bussen, synger sjeldent (les: aldri) DDE og jeg er heller ikke påvirka av alkohol. Sistnevnte på grunn av den nette forklaringen av at jeg er avholdsmenneske frem til 14.juni. Alltid vært det og kommer til å være frem til 14. juni. Og siden jeg ikke treffer heltreff på kategori 1, velger jeg å stille meg litt der og litt for meg sjæl.

Nå skal jeg kaste tyggisen min, pusse tenner og sove. God natta!