O, happy day!

I feel lost in the dark.. tross at det er morning og alle utsikter tyder på at det skal bli et deilige stykke finvær i dag. Det jeg mener, er at jeg er rastløs. Rastløs etter å få et par planker på beina. Jeg har ikke stått i bakken siden vinterferien (!) og det kjennes ut som.. hele evigheten siden. Problemet har vært at pappa leverte inn saaben, altså bilen vår, til et eller annet verksted for å fikse noe. Don't know what, men poenget er at skia mine lå igjen oppe i skiboksen, som ikke kom tilbake til sin destinasjon før på torsdag for nøyaktig 2 dager siden. Nå er skia mine levert inn på jobb, som da vil si Sport'n, sånn bindingene mine blir midtstilt og det blir lettere for meg å bli en kick-ass jibbagirl. Jeg håperhåper at jeg får stått litt før påske og at ferien blir fyllt med snø, planker og downhill. Men ikke i dag.. sukk.
La oss ikke dvele i sorg - det er jo lørdag! Birkerbeiner'n på ski går av staben, jeg skal snart på trening før jobb og sola gløtter frem. Ikke at jeg kommer til å få smake noe på den i dag, men likevel er det fint å vite at alle heldige individer som kan nyte naturens egne gullstråler i dag, får sin nødvendige dose med D-vitamin. Og for de spesielt interesserte kan jeg fortelle at Tryvann holder en saftige konkurranse akkurat i dag og av den grunn vil jeg anbefale deg å ta turen oppover dit.

Snakkes!

Veit du?

For en dag. For en deilig dag. Det har vært så underbart varmt i sola - jeg gikk uten jakke til jobb! Jeg sola trynet litt på terrassen. Life's good. Skulle så gjerne hatt en løpetur i go'været også, men måtte nøye meg med styrketrening. Ankelen min ser nemlig ut som en melon, no further details.
Da jeg kom hjem fra jobb tidligere i kveld, førte mamma, pappa og jeg en videre spennende dialog om bunadssølv. Det har seg sånn at en spenne til min egen mangler og vi veit ikke hvor den er.. Likevel, pappa trodde han hadde sett den og før vi andre rakk å si noe, så hadde han jaggu funni frem en hele smykkedåse (les: smykkeskrin). Mamma ble helt i ekstase, det var jo akkurat den smykkedåsa hun hadde savna helt siden vi flytta hit for snart tretten år siden. Poenget mitt er at den dåsa innholdt vanvittig mye stilig. Smykker vi kan drømme om å få tak i dag. Ikke nok med det, men den inneholdt også to av verdens fineste brosjer. De ser bokstavelig talt ut til å komme straka vegen fra "Top Gun" filmen. Dere husker den, sant? Vel, de, eller, den ene, sitter nå på min ganske fantastiske leather jacket.
For de av dere som faktisk titter innom litt sånn på regelmessigbasis, husker kanskje innlegget mitt om gjenbruk. Vel, i kveld har jeg løftet meg selv til et helt nytt nivå. Hva skal man med nye assessoarer når mamma har sitt gamle smykkeskrine? Ikke veit jeg...

Hvis det først er fint vær, liksom.

Jeg hater å sitte stille i en bortkasta lekseøkt fordi jeg ikke har noe inspirasjon til å la språket, ordene og kunnskap jeg har om "Erasmus Montanus" flyte vilt, fritt og hemningsløst. Ja, dere leste riktig - vi holder på med stykket.. ennå! Eller, i realiteten ikke, men årets siste stiloppgave handler om nettopp Ludvig Holberg og hans tekster. Men jeg føler meg tom og ubrukelig, og av den enkle grunnen bestemte jeg meg for å sjekke ut nettet for litt inspirasjon. Du veit, for en kick-start. Alt sammen bare for å hindre meg fra å ganske enkelt skape en tragisk ende på det hele ved å nekte fullføring av teksten eller om mulig noe enda verre. Noe jeg aldri ville gjort.. dessverre. Anyways, jeg fant altså denne: http://www.15minfame.net/galleri.html som er proppfull av fantastiske idéskapere, riktig nok på feil tema, men what the hell. Jeg synes ikke man skal henge seg altfor mye opp i detaljer som kan vekke frustrasjon og uglede. For å komme tilbake til saken, vil jeg absolutt si at grafitti er en original, spennende, kreativ og, ja, kul kunstform. Den er annerledes. Hvordan du tolker stykkene blir så forskjellig fra et vanlig skogsbilde eller et maleri på en brudeferd gjennom Hardanger. Det er detaljert med flotte fargesammensetninger, stilige linjer og uttrykk. Det er en kunstform jeg absolutt skulle ønske jeg mestret selv, men som jeg dessverre (eller så langt i livet) ikke har fått prøvd.

(de siste bildene nekter å skille seg, jeg beklager)

Hvis ikke dette får deg til å tenke på herr Holberg, da er jeg en drukken stein. Am I right?

Au, au eller yes, yes?

I kveld vil jeg snakke om deilig smerte. Smerte som ikke gjør vondt, men fryder. Den smerten vi arbider etter, søker etter og gleder oss over. Denne typen av smerte kommer i ulike former hos ulike mennesker, og jeg skal ikke nevne hva jeg har som mine favoritter. Men, det jeg kan si, er at jeg tror det er to ulike punkter som går igjen hos flest mennesker vidt over. Kan du tenke deg til hvilke smerteområder jeg sikter til? Jo, jeg snakker om den seksuelle smerten og den smerten du opplever ved en hard treningsøkt. La oss ta for oss et tema av gangen. Først ut er den seksuelle smerten. Dette er en følelse de fleste av oss, tro det eller ei, ønsker ganske sterkt. Jeg skal gjøre mitt beste for og ikke gå inn i detaljer her, men jeg tror de fleste skjønner hva jeg mener. Pain som dette går igjen både under vorsspielet, hovedakten og nachspielet. Litt biting og litt hardhente bevegelser sammen med ren nytelse. Kosing og ømme 'sammenkomster' er nydelig til tider, men på lik linje som det vi kan kalle hardcore. Godt og blanda er rett og slett et godt motto her.
Nytt avsnitt vitner til nytt tema, nemlig treningssmerte. Her har vi selvsagt også ulike varianter. Det er den smerten du føler under selve økta og den eventuelle smerten som kan dukke opp dagen/dagene etter. Mitt beste tips til først nevnte her, er å nyte det. Mitt beste tips vedrørende andre punkt, er å trene mer. På den måten kan du forebygge forferdelige stive og (merk!) ubehagelige smerter i dagene som følger.

Jeg må ærlig innrømme at jeg plasserer begge disse kategoriene høyt i den forstand at jeg liker dem begge. Godt. Ops, der ble jeg plutselig avslørt...

God morgen!

Det er utrolig.. jeg blogger.. før skoletid! Sånn er det når svigermor er så snill at hun kjører meg til skolen. Helt, helt herlig. Alt som ikke omhandler buss er himmelsk.
Dette blir ikke noe langt innlegg, så dere vil høre fra meg seinere i dag. Men likevel vil jeg legge igjen et lite budskap til dere;
Det verste med våren, er at all usynlig hundemøkk forvandles til virkelighet. Løft beina!

Og! Jeg skal klippe meg snart.. skal jeg returnere til pannelugg?! Show me some lovin' (les: deres synspunkter)!

God natta!

Ja, dere, tro det eller ei, men jeg nærmer meg (sakte, men sikkert) innlegg nummer 20 - ser man det. Dette er innlegg nummer 18, så jeg regner med å ha nådd 20 hvert fall innen tirsdag. I can do that.

Skal vi se.. veit dere hva jeg mener om ting som følger seg med flertallet? Jeg tenker at det er oppbrukt. La meg presisere meg. For.. tja, et år siden, var makramé og hemp et hypt, fantastisk og faktisk ordentlig stilig konsept som gjorde at alle fikk en smak av saltvann i håret, våtdrakt og surfebrett under føttene. Jeg synes det var kult, men alle hadde det. Når alle har noe, synes jeg det mister litt sjarm. Det mister noe ved å være eget og unikt. Noen liker å føye seg med mengden, så flott er det jo for dem, men personlig er det å kunne stå litt på egne bein også i stilretninga something pretty good. Så, nå, nå som alle har slutta å være så gira på det, nå har jeg lært meg det. Kall meg treig, kall meg en ettertilter, men jeg liker det sånn. Da er jeg på en måte safe på at fåtallet ikke kommer til å bruke det hele året rundt. Jeg sier ikke at det er få som bruker det nå, på ingen måte, jeg sier bare at det ikke er samme slageren som det var for noen måneder tilbake. Litt for tidlig eller litt for seint, det er sånn jeg liker det. Jeg vil også si at nettopp det er grunnen til at man aldri skal kaste klær, sko eller annet tilbehør - du veit aldri hva som kommer på mote igjen.

Mitt beste råd er uansett at du skal være deg selv. Tilhørighet til andre er viktig, men først og fremst med deg selv. Man trenger jo ikke å være identisk for å være lik, sant? :)