I'm (just) a dreamer

Vel, dere, fredag er hellig. Jeg mener, alt du kan gjøre og alt du kan la være å gjøre. I dag har jeg valgt det sistnevnte alternativet. Etter trening og en tur i det fri lengta kroppen min hjem til et tomt hus og aleinetid. Det ekke så dumt asså. Døtte på med deilig nøtter, lese litt og muligens gjøre litt matte. Er så masse... Heldigvis er ikke helga over ennå! Det sosiale skal jeg ta igjen i morra.

I forrige innlegg fortalte jeg om mine tattoplaner, og nå har jeg lyst til å snakke litt om drømmer. Vi drømmer jo alltid om et eller annet; Om natta, hva man skal bli, om dagen, om gutten/jenta - you name it. Jeg har alltid masse jeg skulle ønske var realitet i nuet eller som jeg håper en gang skal bli virkelighet (rekkefølgen er tilfeldig):

Number one: Jeg vil bestige Galdhøpiggen
Number two: Jeg vil på Roskilde
Number three: Jeg vil holde medg aktiv hele livet og håper jeg får et aktivt yrke
Number four: Jeg vil få langt hår

Number five: Jeg vil ha hund

Number six: Jeg vil ikke måtte betale restskatt

Numer seven: Jeg vil bli stor, selvstendig og gjøre som jeg vil etter ent skolegang

Number eight: Jeg vil reise

Number nine: Jeg vil delta på Oslo maraton

Number ten: Jeg vil være lykkelig resten av livet

Vel, det var en håndfull. Jeg skal følge The Secret og forholde meg positiv - det er nøkkelen!
Jeg tror drømmer er viktig. De fungerer som en motivasjon og pågangsdriver til nå mål, og vil man gjøre noe her i livet er mål viktig. Hva ønsker man? Sånn egentlig? Det verste er at det er så vanskelig å svare på spørsmål som det. Heldigvis blir man (nesten) ikke for gammel til å endre retning. Vi har jo hele livet foran oss :)

Awesome!!

No surprise! No surprise whatsoever. Jeg er bitt av basillen lik så vanvittig mange andre. Klarer dere å gjette hva jeg er bitt av? Yes, jeg er hekta på sko, shopping, trening og den regla der, men det er ikke noen av de basillene jeg mener nå. Jeg tenker på tatovering, og jeg er så hypp at jeg knapt kan vente til 14.juni hvor jeg forøvrig fyller år. Men jeg har lagt en plan for hva jeg skal ta og jeg har sett et lys i tunnelen. Motiv, spør du? Jo da, jeg vil ha en hinduistisk gud, men ikke hvem som helst. Jeg vil ha sønnen av Shiva og Parvati, og som er herren over intellekt og visdom, nemlig Ganesha (eller Ganesh, om du vil). Han ser ut som en liten dverg med fire armer og et elefanthode. I tillegg til at den ser dødstilig ut, så representerer den noe og kan fungere som en enorm pågangskraft til å prestere - spesielt i sammenheng med viktige avgjørelser, utdanning og yrkesvalg. Også, resten av livet og åra etter jeg er ferdig med de verste kunnskapstidene, vil den fungere som et minne og markør for all arbeidsinnsatsen man har ofret for seg selv og livet man velger å leve. Ergo: Tattisen vil gå til en god sak.
Skitt, jeg blir bare mer og mer overbevist om at this is the one for me. Og, det som gjør det enda kulere, er at jeg veit om en tatovør som kan gå med på å tatovere noen som fyller 18 år i nærmeste fremtid. Jeg håper bare jeg regnes som i nærmeste fremtid!!
Sant skal sies at det er mange motiver jeg vil pryde kroppen min med, men jeg holder meg til en av gangen. Det er dumt å klusse på seg noe man vil angre på i løpet av kort tid, som man ikke kan stå for eller se en mening bak resten av livet.
Mange mener nok at man burde vente enda lenger enn til myndighetsdagen med å tatovere seg, nettopp fordi det burde være noe som er godt gjennomtenkt. Min tankegang lyder midlertidig slik at vi kun lever en gang og at man må følge drømmer. Skulle jeg angre som anda på spisebordet til mor etter at den stakk av med bæra, så vil den likevel fungere som en markør for da jeg var liten, dum, spontan og ufornuftig, og da vil jeg i så fall vil jeg være heldig som fikk oppleve en slik periode også. Vi lærer av våre feil og derfor må feil finne sted.







Pretty awesome, ey?

So soft!

I dag har jeg på meg så softe klær at jeg slipper å skifte før jeg skal på trening. Det er mine favoritt dager det, når jeg slipper å bytte klær for å dra på trening eller for dra ut på trening. Hva som er enda deiligere, er at jeg nå kun har tre tentamner igjen. Det skal bli fantastisk deilig å bli ferdig. Finito. Men akkurat nå må jeg egentlig komme meg inn til Oslo for å skaffe noen greier jeg trenger også må jeg til Bikbok med en bukse som har klikka og jeg håper det er reklamasjon. Men fy søren, det er jo så stress å reise inn dit når man egentlig ikke er så hypp og av den enkle grunn så gjør jeg det mest sannsynlig en annen dag. Mmm, soooft. Målet er å fikse det hele før helga, det vil altså si at jeg har 1, 2, 3 dager på meg iberegna fredag. Det burde jeg klare!
Så nå skal jeg altså nyte livet, 5 minutter på øyet, dra på trening, sole også kommer gubben. I tillegg nå jeg selvsagt forberede meg litt til tentamen i morra, men det er zero problemo.
Er artig dette med blogg asså.. Den ene dagen grubler man over meningen med livet, den neste dagen serverer man ikke mer eller mindre den bare slush. Som i dag! Jeg tror det har med klæra mine å gjøre. Just too soft :)

aloha!

Det er et sant privilegium at vi finnes her på denne jord. Det er et privilegium at vi er velsignet med venner, familie og en spesiell halvdel. Det er et privilegium at vi får gå på skole. At vi får spise oss mette, skifte klær hver dag og kunne slappe av i en trygg tilværelse.
Jeg veit at dette ikke er noe som gjelder alle, men det treffer de fleste av oss ganske godt. Jeg synes vi alle skal gi oss selv en klapp på skulderen for at vi lever og er oppegående. Gi din mor og far en klapp på skulderen for å ha skapt deg. Gi dine søsken en klapp for at de har tatt del i primærsosialiseringa di. Livet er herlig, dere.

Man kan komme med store ord og man kan mene dem dønn. Man kan si mye og likevel handle imot dem, men ville verden fungert dersom alle var klinlike? Næ, jeg tror ikke det. Derimot tror jeg at vi hadde hatt en med fredfull tilværelse dersom diverse enorme kontraster ble jevna ut. Ta økonomi, for eksempel. Eller livskvalitet. Ressurser. Politikk og styreformer.
Vi er heldige som bor i Norge. Vi er heldige!

Likevel, er dagens irritasjonsmoment mye større enn nødvendig. Jeg kan rett og slett ikke noe for at jeg titter meg kvalm på det, kjenner hvordan øya mine pines som ei høne med for lite egghull i stumpen. Jeg liker å skape litt drama med meg sjæl, det er jo innlysende. Noen vil kanskje kalle det et snev av shizofreni, men ikke jeg. Neida, jeg ser på det som sunt i den forstand at jeg hvert fall lar det gå utover meg selv fremfor for eksempel Hanne, som i skrivende stund sitter på andre siden av veggen fra meg. Men siden dere som leser her liksom tar en del i meg, så resulterer det i at bloggen er et ypperlig verktøy for å tømme og rømme. Men for all del, tro ikke dette har ødelagt dagen min - tvert imot. Jeg har hatt en flott morgen, formiddag, ettermiddag, kveld og delvis natt. Dog, mascara flekk på øyelokket - fuck you!



Denne fjerna hvert fall fokuset fra øyet