Atdetvar?!

Jeg blogger ca. annenhver dag, har jeg funnet ut. Egentlig har jeg ting på hjertet til og hvert fall gi dere mat en gang daglig, men den gang ei. Likevel.. i går hadde jeg en åpenbaring. Jeg hadde aldri trodd at jeg jeg skulle få en slik reaksjon på det hele, eller at det skulle være så.. heftig!
I går var jeg nemlig ute med jobben, denne gangen med sportsbutikken. Vi dro inn til Oslo, tok t-banen og ente opp på Huysman gokart! Jeg var direkte nervøs. Jeg gleda meg, men skalv før start. Heldigvis var det bare en gass og en brems - ingen clutch å forholde seg til. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har kjørt bil mer enn en gang, og det var i 1.gir, 20km/t og på parkeringsplassen ved skolen min. Jeg kvalte motoren kanskje 15 ganger, men hey, vi lærer av våre feil. Uansett, etter to innledende heat på 9 minutter og en finale på 8 runder, ente jeg som beste jente (I just got to say it!) og jeg slo Pedersen, det vil si sjefen min a.k.a svigerfar. Oh, joy!
Det er helt utrolig hvilket kick man får av fart, slædd og svidd gummi. Jeg har egentlig aldri vært sånn supergira på lappen og bil. Altså, misforstå meg rett, jeg har har alltid hatt kjempelyst på, men ikke følt noe stress med det. Nå derimot, etter denne opplevelse, kan jeg ikke si annet enn at jeg sulter etter å sette meg bak rattet igjen. Jaja, jeg veit ikke kan kjøre på samme måte som i gokarten, men gudamei. Jeg har lyst på sykkellappen også, jeg. Lett som tung.
Oi, dette er en av livet mitts aller første ganger hvor jeg virkelig lengter etter å bli litt sånn stor. Derfor får jeg stikke å leve livet nu.. Snakkes!

http://www.hhk.no/gokart.php
;)