Embrace it!

For en frihetsfølelse. For ein kjensle. For en lykke, for en drøm, for en visjon kommen til virkelighet. Endelig er det.. helg! Jeg er fantastisk glad i helga og er ikke du, så ikke fortell meg det for jeg kommer ikke til å ta deg seriøst uansett. Man kan ikke leve et liv i troa om at fritid er synd og at du kommer til å havne i skjærsilden dersom du nyter den. Helg skal behandles som et likemenneske (gjerne i form av Helga eller Helge). Du skal ikke tale stygt til den og du skal behandle den slik du ønsker at den skal behandle deg. Selv om man kanskje ikke skulle tro det, så vil jeg si at Helga/Helge har sjel. Alt som går, har sjel. Helga/Helge går fordi tida går, og tidens sjel er tidløs. Ergo: Den har ingen ende. Det vil igjen si at dersom du ikke liker Helga/Helge så har du et ganske kraftig problem nettopp fordi Helga/Helge er vedvarende i den forstand at de varer evig. De varer ikke sammenhengende, men de vil alltid dukke opp med jevne mellomrom.



Jeg synes alle skal gi Helga/Helge et realt kyss neste gang dere møter på dem (det for så vidt si i dag). Et kyss av takknemlighet. Et kyss for å vise glede, kjærlighet og tiltro.



Nå skal jeg gå å lakke mine negler røde. God helg!

Vennskap er uavhengig av landegrenser

Dagens innlegg vil jeg dedikere til alle der ute som er så modige at de følger drømmen sin om å reise utenlands et år. Bli utvekslingsstudent og oppleve livet utenom landegrensene. Det er utolig beundringsverdig, og jeg skulle ønske jeg var dere. Dette her blir mitt tredje år hvor jeg vinker farvel til venner som står meg nært og forlater fedrelandet til fordel for eventyr og spenning. I år er det riktig nok bare én av mine kjære som reiser, men det skal ikke legges skjul på at vedkommende kommer til å bli vel savnet. Tross alt er han blant mine riktig gode, ja, si beste venner av det motsatte kjønn. En skikkelig herlig type!
Hva som på en måte gjør meg litt neffor når jeg tenker på alt dette, er rett og slett misunnelse. Egosentrisk, I know, men hey - I'm a human. Tenk på alle inntrykkene, menneskene, stedene, rutiner og tilværelser de kommer til å møte. Alt det flotte de kommer til å se, kjøpe, lukt, smake, høre og ta på. For all del, jeg unner dem det. Og som trøst skal jeg ta til meg alle oppdateringer og informasjon jeg kan få fra de reisende, leve meg litt inn og late som om jeg er på flyver'n jeg og. Han har tross alt lovet å sende postkort hver uke!
Heldigvis er det fremdeles et halvt år til jeg må si adjø og farvel. Dere er tapre!

Min aller beste Hanne og meg fra i fjor. Nære venner er til for og tas vare på.
Heldigvis blir hun hjemme.

Det kan være mer enn du tror!

Åh, det er virkelig fantastisk hvordan man faller pladask for ting, synes du ikke?
Ja, jeg veit, jeg har tatt opp et sårbart tema. Med sårbart mener jeg at det er så lett å snakke ut i lange baner når man tar opp et emne som dette. Akkurat nesten like lett som det er å knekke sammen etter man har blitt dumpa. Eller like etter man har løpt en usedvanlig lang lanngtur på en varm sommerdag. Løpt coopertesten eller bare har en skikkelig dårlig dag.
I dag skal jeg verken snakke om min kjære, om sko jeg så i en butikk, mat jeg liker godt, musikk jeg elsker eller en skjønn kosedress. Jeg snakker om noe så overfladisk som et tv-program. Trodde du kanskje jeg skulle være dyp nå? I'm sorry.. Likevel, jeg vil fortelle om det.
Programet jeg skal henvende meg til i denne omgang, er en serie som handler om å følge drømmene sine. Den handler om at man ikke skal la seg stoppe. Har du ikke genene til å ha de rette kvalifikasjonene? Så gro dem til da, vel! Serien handler om å utnytte sin kreativitet og stå sterk mot strømmen. Den handler om hvordan "de utstøtte" kan oppnå enorme resultater av små ressurser. Dette gjelder ikke aller karakterene i serien, men for det meste hovedpersonen og familien rundt vedkommende. Ser du hvilket show jeg snakker om? Jeg snakker ikke om Paradise Hotel, Luksusfellen eller Gossip Girl. Jeg snakker om Ugly Betty. En serie pappa hater, men som jeg finner inspirerende på mange måter. Jeg liker den ordentlig godt. Les mellom linjene av den og du kommer til å finne gullkorn.



For å fremheve et annet korn av gull, vil jeg vise dere denne utsikten. Jeg har aldri sett noe lignende. Stunning! Og det var bare på det lille punktet på himmelen. Helt utrolig.

Nå er det kaldt si!

Jeg er egentlig en litt sånn frossen type. Om det kommer av at jeg støtt må tisse, at jeg går i lite klær eller at det er vinter ute kan jo selvsagt diskuteres.. hovedpoenget er at det er kaldt. Sinnsykt kaldt. Neida, ikke sinnsykt. Jeg mener, snøen på veiene har jo tross alt begynt å tine. Jeg håper det forholder seg sånn og at det bare blir varmere fremover.. Herregud, som jeg gleder meg til Skiathos! Fire måneder og tre dager. Hurra, like rundt hjørnet.
Likevel, kulda må trosses for at livet skal kunne gå sin vante gange med alle sine finesser. Jeg har jo tidligere nevnt at jeg er glad i vinteren, og jeg står fast på det, men nå frister varmere tider. Det skal bli så deilig å skippe skoa - kjenner grusete veier, gjørme i skogen, manettråder i vannet og klissete bussgulv tett inntil fortsålene. Ja, jeg er virkelig sånn. Jeg går barneint overalt.
Snakker om skolaus, jeg kan jo fortelle en historie. Det hele skjedde for omlag 15 måneder siden eller så. Jeg var ute og løp, også barbeint (fehode!), i skogen. Plutselig fikk jeg sabla vondt i den midterste tåa på høyre fot. Tror du ikke jeg hadde sparka foten i en rot eller stein? Joda. Og herregud, hvilken smerte som kom. Jeg har aldri opplevd maken og håper jeg aldri får oppleve det igjen heller. Det hele ente med brukket tå, og av den grunn er moralen i dette innlegget altså at man aldri skal springe i skogen uten sko på beina.


Oh, pretty foot!

Aloha!

My day! Your day! Our day!

8.mars! Det skal man absolutt ikke kimse over. Det er kvinnenes dag i dag. Dagen til meg og alle andre der ute med innovertiss - eller eventuelt bare føler seg som en 100% kvinne/dame/jente.

Gratulerer!

Jeg vil også benytte dette innlegget til å minne værgudene på at mars faktisk er vår første vårmåned - derav vårtemperaturer, våte veier og fuglesang. Hva har gått galt i år?! Min teori er som følger, at vi tar igjen for fjorårets vinter som virkelig var dårlig. Forårets mangel på vinterfasiliteter. Det var.. skuffende. Miserabelt.
Jeg skal ikke lyve, jeg er glad i en ordentlig vinter. Jeg liker å kunne stå i bakken helt til etter påskeferien, men det betyr ikke at det trenger å være enorme mengder med snø overalt. Det skulle heller vært deilig vår her i lavlandet og fantastiske snøforhold på fjellet noen gode doser med meter over havet. Vi får bare krysse fingra, våren må jo komme en eller annen gang anyway.
Når vi er inne på emnet "varmere tider" må vi ikke glemme sommerferien, dere. Den 8 uker lange følelsen av frihet. Tid til å gjøre som du vil. Livet til disposisjon. Perioden for å leve på ordentlig! Noen har kanskje lagt planer alt, noen vil kanskje ikke legge planer, andre venter kanskje på at restplass.no skal komme med noen fantastiske tilbud og andre planerer kanskje i skrivende stund. Vil du vite hva jeg har gjort/gjør? Jeg har gjort/gjør litt av alt!
For det første skal jeg på Norwegian Wood (plan nr. 1), jeg skal til Skiathos på jentetur (plan nr. 2), jeg vil veldiggjerne en tur på øyafestivalen (plan nr. 3), jeg skal jobbe (plan nr. 4), jeg skal være hjemme og kose meg (plan nr. 4), jeg skal legge spontane planer (plan nr. 5), jeg skal finne på noe med min kjære (plan nr. 6), jeg skal være fantastisk aktiv med (plan nr. 7) og stå masse på vannski (plan nr. 8). En fantastisk sommer tror jeg det blir. Rettelse: veit jeg at det blir. Men likevel... det er en ting jeg savner. En ting jeg hadde i fjor og egentlig vil ha vært eneste år, om jeg kan. Og i år har jeg ikke mulighet. Min idealsommer inneholder festival. Herregud, som jeg elsker festivaltilværelsen. Jeg virkelig elsker den. I fjor var jeg på Hove og jeg lengter til Roskilde.. som en idiot. Neste år, når jeg har råd til mer ting fordi jeg begynner å spare tidligere i tillegg til at jeg har gått opp i lønn (noe jeg veit jeg kommer til å gjøre fordi jeg blir 18), da blir det rabalder. Ingenting er som en deilig livekonsert. Gjerne i flertall. En hel uke - om ikke lenger. Sukk...

Hvordan feirer du kvinnedagen i dag? Jeg blei dynka av min kjære da vi skulle se på Nesodden på langs (les: skirenn). Mye til respekt for sin frøken, mange takk.
Han er hawt, hawt, hawt i kjeledress? Ay!