Ja, jeg veit, jeg har tatt opp et sårbart tema. Med sårbart mener jeg at det er så lett å snakke ut i lange baner når man tar opp et emne som dette. Akkurat nesten like lett som det er å knekke sammen etter man har blitt dumpa. Eller like etter man har løpt en usedvanlig lang lanngtur på en varm sommerdag. Løpt coopertesten eller bare har en skikkelig dårlig dag.
I dag skal jeg verken snakke om min kjære, om sko jeg så i en butikk, mat jeg liker godt, musikk jeg elsker eller en skjønn kosedress. Jeg snakker om noe så overfladisk som et tv-program. Trodde du kanskje jeg skulle være dyp nå? I'm sorry.. Likevel, jeg vil fortelle om det.
Programet jeg skal henvende meg til i denne omgang, er en serie som handler om å følge drømmene sine. Den handler om at man ikke skal la seg stoppe. Har du ikke genene til å ha de rette kvalifikasjonene? Så gro dem til da, vel! Serien handler om å utnytte sin kreativitet og stå sterk mot strømmen. Den handler om hvordan "de utstøtte" kan oppnå enorme resultater av små ressurser. Dette gjelder ikke aller karakterene i serien, men for det meste hovedpersonen og familien rundt vedkommende. Ser du hvilket show jeg snakker om? Jeg snakker ikke om Paradise Hotel, Luksusfellen eller Gossip Girl. Jeg snakker om Ugly Betty. En serie pappa hater, men som jeg finner inspirerende på mange måter. Jeg liker den ordentlig godt. Les mellom linjene av den og du kommer til å finne gullkorn.
For å fremheve et annet korn av gull, vil jeg vise dere denne utsikten. Jeg har aldri sett noe lignende. Stunning! Og det var bare på det lille punktet på himmelen. Helt utrolig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar