Vennskap er uavhengig av landegrenser

Dagens innlegg vil jeg dedikere til alle der ute som er så modige at de følger drømmen sin om å reise utenlands et år. Bli utvekslingsstudent og oppleve livet utenom landegrensene. Det er utolig beundringsverdig, og jeg skulle ønske jeg var dere. Dette her blir mitt tredje år hvor jeg vinker farvel til venner som står meg nært og forlater fedrelandet til fordel for eventyr og spenning. I år er det riktig nok bare én av mine kjære som reiser, men det skal ikke legges skjul på at vedkommende kommer til å bli vel savnet. Tross alt er han blant mine riktig gode, ja, si beste venner av det motsatte kjønn. En skikkelig herlig type!
Hva som på en måte gjør meg litt neffor når jeg tenker på alt dette, er rett og slett misunnelse. Egosentrisk, I know, men hey - I'm a human. Tenk på alle inntrykkene, menneskene, stedene, rutiner og tilværelser de kommer til å møte. Alt det flotte de kommer til å se, kjøpe, lukt, smake, høre og ta på. For all del, jeg unner dem det. Og som trøst skal jeg ta til meg alle oppdateringer og informasjon jeg kan få fra de reisende, leve meg litt inn og late som om jeg er på flyver'n jeg og. Han har tross alt lovet å sende postkort hver uke!
Heldigvis er det fremdeles et halvt år til jeg må si adjø og farvel. Dere er tapre!

Min aller beste Hanne og meg fra i fjor. Nære venner er til for og tas vare på.
Heldigvis blir hun hjemme.