Nå er det kaldt si!

Jeg er egentlig en litt sånn frossen type. Om det kommer av at jeg støtt må tisse, at jeg går i lite klær eller at det er vinter ute kan jo selvsagt diskuteres.. hovedpoenget er at det er kaldt. Sinnsykt kaldt. Neida, ikke sinnsykt. Jeg mener, snøen på veiene har jo tross alt begynt å tine. Jeg håper det forholder seg sånn og at det bare blir varmere fremover.. Herregud, som jeg gleder meg til Skiathos! Fire måneder og tre dager. Hurra, like rundt hjørnet.
Likevel, kulda må trosses for at livet skal kunne gå sin vante gange med alle sine finesser. Jeg har jo tidligere nevnt at jeg er glad i vinteren, og jeg står fast på det, men nå frister varmere tider. Det skal bli så deilig å skippe skoa - kjenner grusete veier, gjørme i skogen, manettråder i vannet og klissete bussgulv tett inntil fortsålene. Ja, jeg er virkelig sånn. Jeg går barneint overalt.
Snakker om skolaus, jeg kan jo fortelle en historie. Det hele skjedde for omlag 15 måneder siden eller så. Jeg var ute og løp, også barbeint (fehode!), i skogen. Plutselig fikk jeg sabla vondt i den midterste tåa på høyre fot. Tror du ikke jeg hadde sparka foten i en rot eller stein? Joda. Og herregud, hvilken smerte som kom. Jeg har aldri opplevd maken og håper jeg aldri får oppleve det igjen heller. Det hele ente med brukket tå, og av den grunn er moralen i dette innlegget altså at man aldri skal springe i skogen uten sko på beina.


Oh, pretty foot!

Aloha!