Animal brutum!

Nå har jeg lest og skrevet så mye om Erasmus Montanus at jeg tror jeg muligens kommer til å ete opp norskboka mi. Tøv, tenker kanskje du. Realitet, skriker jeg. Ja jøss, opplysningstida er en spennende epoke, men når man merker hvordan de dansk-norske ordene sniker seg inn i fingrene dine og over på word-dokumentet, det er da man er hjernevasket. Hvor lenge tar det før jeg vanker i kjole hver dag med hvit parykk og et eple i hånden for å utforske Isaac Newtons oppdagelse av tyngdekraften?
Neida, frykt ikke. It will never happen. Det er bare sånn jeg føler meg akkurat nå, og jeg er ikke ferdig en gang.. jeg må lese mer, skrive mer, øve mer. Visste dere kanskje at verdens første leksikon kom på denne tida? Målet var å samle all verdens kunnskap på et og samme sted. Pretty impressing. Mens Ludvig Holbergs minne lever videre med fulle Jeppe, skal jeg drømme om mine egne ambisjoner ei litta stund. Vil du gjette hva det er?
Jeg vil lære meg å skate! På ordentlig. Jeg begynte så smått i sommer (derav headeren), men jeg vil lære mer. Jeg vil bli trygg på rulle bortover. Jeg trenger ikke nødvendigvis å måtte grabbe meg gjennom livet, surfe på diverse trappegelendere og falle i en ramp, men bare å kunne bruke det som et framkomstmiddel hadde vært gøy. Mine ambisjoner er også å teste brett i bakken. Jeg vil mekke det og. Jeg eier ikke skills på noen typer av brett whatsoever, så det blir spennende. Lurer på hvor lang tid det vil ta? Eller om jeg i det hele tatt kommer til å mekke det? Ski er allerede en lidenskap, både vannski og twintip, men jeg vil mestre begge deler!

Let's ride, shall we?

Harru noen råd kanskje? Hva skal til for å få litt feeling raskt?
Hey, nå kan jeg sammenligne meg selv med 1700-tallet. Jeg vil utvikle mine egenskaper med brett, ergo: jeg er en utviklingsoptimist. High five.