Rute 611

For en liten stund tilbake kom jeg inn av døren etter en overfyllt busstur. Det er helt utrolig hvor mange som skal hjem på akkurat samme tidspunkt. Det er jo egentlig litt.. fiffig!
Det som gjør det hele, denne folkemengden, så innmari spennende er hvor mange forskjellige mennesker det finnes. Ikke bare av øyenfarge, hårfarge, dialekt, språk og hudfarge, men også av væremåter. Spesielt på 1bussen en lørdagsnatt. Skal vi se.. de som utmerker seg best, er uten tvil de som er på min egen alder, det vil si ungdommen. Gjerne den eldre garde av ungdom også. De (vi) som skal stå frem som gode rollemodeller ovenfor de snartkommende generasjonene. Ikke nok med at de er mange, men de hyler fælt, synger DDE for full hals, utveksler spytt, gråter og snøvler i rusen av et par pils. Den siste der var muligens litt dramatiske, men hey, jeg vil at vi skal se det i hvitøyet. Vi har også de middelaldrende, dem som er såpass voksne at de er fulle likevel, snøvler på lik linje som ungdommen og ønsker å synge med, men lar være av hensyn til en eventuell ektefelle om ikke sønn/datter. Til slutt har vi også de eldste, gjerne påvirket av alkohol, som bare.. sover.
Siden jeg er så krass med å plassere folk i bås, burde jeg vel kunne plassere meg selv også. Ingen tvil om at jeg er i alder med den første gruppa. I tillegg er jeg gjerne litt høylytt, utveksler til tider spytt med min elskede på bussen, synger sjeldent (les: aldri) DDE og jeg er heller ikke påvirka av alkohol. Sistnevnte på grunn av den nette forklaringen av at jeg er avholdsmenneske frem til 14.juni. Alltid vært det og kommer til å være frem til 14. juni. Og siden jeg ikke treffer heltreff på kategori 1, velger jeg å stille meg litt der og litt for meg sjæl.

Nå skal jeg kaste tyggisen min, pusse tenner og sove. God natta!