aloha!

Det er et sant privilegium at vi finnes her på denne jord. Det er et privilegium at vi er velsignet med venner, familie og en spesiell halvdel. Det er et privilegium at vi får gå på skole. At vi får spise oss mette, skifte klær hver dag og kunne slappe av i en trygg tilværelse.
Jeg veit at dette ikke er noe som gjelder alle, men det treffer de fleste av oss ganske godt. Jeg synes vi alle skal gi oss selv en klapp på skulderen for at vi lever og er oppegående. Gi din mor og far en klapp på skulderen for å ha skapt deg. Gi dine søsken en klapp for at de har tatt del i primærsosialiseringa di. Livet er herlig, dere.

Man kan komme med store ord og man kan mene dem dønn. Man kan si mye og likevel handle imot dem, men ville verden fungert dersom alle var klinlike? Næ, jeg tror ikke det. Derimot tror jeg at vi hadde hatt en med fredfull tilværelse dersom diverse enorme kontraster ble jevna ut. Ta økonomi, for eksempel. Eller livskvalitet. Ressurser. Politikk og styreformer.
Vi er heldige som bor i Norge. Vi er heldige!

Likevel, er dagens irritasjonsmoment mye større enn nødvendig. Jeg kan rett og slett ikke noe for at jeg titter meg kvalm på det, kjenner hvordan øya mine pines som ei høne med for lite egghull i stumpen. Jeg liker å skape litt drama med meg sjæl, det er jo innlysende. Noen vil kanskje kalle det et snev av shizofreni, men ikke jeg. Neida, jeg ser på det som sunt i den forstand at jeg hvert fall lar det gå utover meg selv fremfor for eksempel Hanne, som i skrivende stund sitter på andre siden av veggen fra meg. Men siden dere som leser her liksom tar en del i meg, så resulterer det i at bloggen er et ypperlig verktøy for å tømme og rømme. Men for all del, tro ikke dette har ødelagt dagen min - tvert imot. Jeg har hatt en flott morgen, formiddag, ettermiddag, kveld og delvis natt. Dog, mascara flekk på øyelokket - fuck you!



Denne fjerna hvert fall fokuset fra øyet