What to do..

Oh, gosh. Jeg lider av et merkbart, ekkelt og rett og slett motbydelig problem. Syndom? Næ. Diagnose? Kanskje. Heldigvis er jeg ikke den eneste der ute, men sant skal sies at jeg veit om få som går så kraftig i samme bane som meg. Altså, de fleste har liksom vært innom gata, men snudd kanskje halvveis inn eller bare etter noen meter. Jeg derimot, jeg har gått helt opp til den skumle skogen i enden av veien og er allerede langt innover stien.. Jeg våger å tro at jeg har klart å snu noen ganger, men så feil kan man ta.
Problemet mitt er som sagt utbredt og godt kjent verden over. Jeg er vanvittig rotete. Rotehue. Rotekopp. Rommet mitt er ekstremt, jeg er skikkelig treig til å rydde etter meg der nede. Det er liksom min egen hule, så jeg gidder ikke bry meg så mye. Hva jeg ikke tenker på, er at det er en annen part som støtt bor dere nede også, for ikke å snakke om at jeg (takk og pris) har gode venner som kommer på besøk støtt og stadig. For å unngå de store raptusene burde jeg jo bare rydde litt hele tiden, slik at det aldri er mye å ordne på. Jeg suger.

Jeg skylder på at kommoden min ikke er stor nok til at jeg får plass til alle klærne mine, men hva er unnskyldningen for alt det andre?

I need help. Hva ville du gjort i dette tilfelle?