fredag 17. april 2009

Jeg fylte glasset likevel

Nei, se der. Nå tusler det akkurat to damer med kids på armen og gedigne barnevogner foran seg forbi huset mitt. Det er ganske utrolig faktisk, hvilken størrelse man kan anskaffe seg en sånn en i. Det ser ut som om de har tatt med seg huset sitt eller hvert fall hytta, men de har jo bare en kid... Det som er så deilig med å se dem passere nå, er at det gjør meg ingenting at de har fri med morsapermen sin og greier, for fri har jeg og. Ikke bare fri, men jeg er ferdig med tentamen også, og det gikk bra. Pjuh. Så jeg slapp å bli bitter, slappe å brenne oppgaven i helvete og jeg slapp å få en lusen helg fordi jeg ikke presterte. Det er så digg å vite at jeg ikke har noe jeg gjøre akkurat nå. Ingen oppgave som skal leveres i morra eller noen ting. Alt jeg skal gjøre i ettermiddag og kveld, er å nyte livet med workout og gubbetid. Det skal bli godt.
Akkurat nå bedriver jeg bare saftig døtid. Jeg ser rett ut i lufta, vurderer å fylle glasset mitt med vann, men hey - vurderingene har ikke kommet til liv de siste 23 minuttene. Herregud, som tida flyr. Snart begynner jeg vel å plukke grå hår ut av manken, menstruasjonen blir borte og barna jeg ikke planlegger å få med det første, har blitt voksne. Det er jo faktisk sånn at etableringenstime nærmer seg med stormskritt. Først blir man atten, så går man ut av videregående også kommer studiene. Eller kanskje en folkehøgskole? Før du veit ordet av det har du runda etparodtredve og da har du kanskje vært gift i flere år alt. Skitt, jeg mener, jeg blir 30 om 12 år. Det er mye som skal skje i løpet av de årene. Jeg vil reise, flytte og viva la vida. Men hvorfor stresse? Jeg synes man skal benytte de ressursene man har, ikke se for langt frem i tid, tenke litt fornuftig, men likevel følge drømmen sin. Husket at det er livet sitt det er snakk om, man må bare gjøre det beste ut av det.
Likevel, fremtidens forventninger er skremmende. Jeg burde egentlig bare glemme hele greia og holde fokus på å bli ferdig med 2.klasse. Jeg er jo tross alt ikke noe lenger på vei en det.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar