La oss ta en kjapp oppsummering: Trening, min kjære, kino, shopping og morsomheter. Dette er hva som har funnet sted spredt utover de siste dagene, både en og flere ganger. Men, la oss nå glemme fortiden før dags dato og holde fokus på hva som er nuet og noen timer før skrivende stund. I dag har jeg leika i Tryvann og det var fantastisk. Twintip er og blir vinterens lidenskap. Twintip om vinteren, vannski om sommeren. Martine slang seg på med brettet sitt og hey, så cool vi hadde det. Vel hjemme igjen var det bare å få i seg litt fôr før pump. Chill.
Jeg har et hovdepunkt med innlegget mitt i dag. Det er noe jeg kom til å tenke på, på bussen hjem fra (ta-ta) Nesoddbåten i dag. Spør meg ikke hvordan jeg kom til å tenke på akkurat dette, det er egentlig ganske psyko. Altså begynte jeg å tenke på ingen ringere eller inget ringere enn døden. Jeg mener.. støtt må leger erklære folk for døde. Kroppen til den uheldige har gitt opp og har, i utgangspunktet, forlatt jordens overflate. Men vi veit jo aldri om disse våkner til liv igjen, gjør vi? En begravelse kommer forholdsvis fort etter et dødsfall, hva om kroppen til den livsforlatt bare trenger et par ekstra dager?
Jeg veit dette høres helt absurd ut, og jeg beklager dypt dersom du har fått en forestilling av at jeg er helt utavmæsjæl. Men hey, en blogg er til for å dele tanker og reflektere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar